fredag 8. april 2011

Sol og måneformørkelse
Sol formørkelse: Blir startet når månen kommer mellom sola og jordkloden, månen gjør sånn at det blir en stor skygge på jorden vår. Dette er en av mest det mest gøyeste  opplevelsen i ditt liv.http://no.wikipedia.org/wiki/Solform%C3%B8rkelse
Måneformørkelse: forekommer når månen står bak jordens skygge, det vil bli mindre sollys som treffer den. Fra jordas avstand vil det se ut til at månen lyser svakere, det er derfor vi kaller det måneformørkelse. Måneformørkelse kan bare vises når jorda kommer mellom sola å månen. Det betyr at måneformørkelse bare inntreffer når det er fullmåne.
kilden ble funnet. eureka 8.

simen-

Romstasjonen ISS !

Den internasjonale romstasjonen ISS er i dag den eneste romstasjonen i kretsløp rundt Jorden.
Den er fremdeles under bygning, men den ble tatt i bruk 2. november 2000.

ISS skal romme syv personer når den er ferdig, blant deltakerlandene er USA, Russland, Canada, Japan og Frankrike.
I 1998 påbegynner russerne bygningen av Den internasjonale romstasjonen (ISS).


Romstasjonen ISS
                                                                    Bilde er funnet her


Kilder:
Eureka 8
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_internasjonale_romstasjonen


Emma :)

Apollo 13 !


Apollo 13 var en amerikansk ekpidisjon til månen.
Oppskytningen startet 13:13 / 11 april / 1970.  Denne ekspedisjonen skulle være den tredje landingen på månen. Katastrofen var at en oksygentank eksploderte. Og landingen på månen måtte avbrytes.

Atstronautene måtte finne på løsninger for å overleve på vei ned tiln jorden.
De landet i stillehavet 17 april 1970 i god behold.

I 1995 ble dette laget film av og filmen heter : Apollo 13. 

Ombord på apollo 13 var  : James A, Lovell, Jack Swigert og Fred Hais.


                                                                                                          Bilde fant jeg HER

Innformasjon fant jeg på :http://no.wikipedia.org/wiki/Apollo_13



Kristian : -)

Hvordan utforskes verdensrommet ?



Hvordan verdensrommet utforskes?





Stjernene var viktige når sjøfarere navigerte.
Når sjøfarerne skulle finne fram til havene sine var det viktig å bruke stjernene til å navigere etter. DA måtte de måle hvor høyt over hirosonten stjernene kom.
 ( hirosonten er en linje som skiller himmel fra jord)


Galileo Galilei.
Galileo Galilei var ikke den første som fant opp kikkerten, men han var den første som så på himmelen med sitt eget teleskop.
Da fant han ut at månen var ujevn, at melkeveien bestod av mange enkeltstjerner og at Jupiters fire største måner.


Teleskop har blitt større og bedre.
Galileos teleskoper var svært enkle og innehold ett tynt rør med to linser.
ved å plassere disse linsene riktig avstand fra hverandre kunne han få ett skarpt bilde.
Av tidene som har kommet har teleskopet utviklet seg meget, og man kan FORSTØRRE mye mer nå en det vi kunne før.


Utvikling av raketter.
Det har alltid vært kamp mellom Sovjet og USA om hvem som klarte å komme til månen og utforske mest.
I 1957 klarte Sovjet å sende satellitten ``Sputnik`` i bane rundt jorda.
I november samme år ble hunden Laika det første levende vesenet i rommet. Utover i 1960 begynte Sovjet og USA å konkurrere i hvem som kunne få det første mennesket på månen, dette ble avsluttet den 20. juli 1969 da amerikaneren Neil Armstrong klarte det.




Romferger og romstasjoner.

Romferger.
Den første romfergen ble sendt ut den 12. april 1981. Dette ble noe nytt og for første gang var det mulig å bruke en romrakett på nytt.
Når romraketten skal skytes opp er det festet til to hjelpe raktteter og en stor tank med drivstoff.
Hjelpe motorene bli koblet fra ca etter 2 minutter og faller til jorda i fallskjermer. Og kna brukes på nytt.
Romfergene blir brukt til å plassere satellitter i verdensrommet og er også en base som skal reparere og vedlikeholde satellittene. Det blir også utført eksperimenter på disse romfergene.



Romstasjoner.
Romstasjoner er lagt for at mennesker skal kunne oppholde seg lenge i verdensrommet. I dag er romstasjoner med både boligområder og laboratorier. Dette gjør det mulig for menneskene å oppholde seg i verdensrommet i flere måneder og forske på verdensrommet og jorda.




her har jeg en video fra en oppskytning . Videoen fant jeg HER








Til dette inlegget har jeg funnet fakta fra Eureka 8.

Kristian : - )

onsdag 6. april 2011

Romfergen Discovery

Discovery er en amerikansk romferige som tilhører NASA.
Romfergen er oppkalt etter HMS discovery, et skip som James Cook benyttet på sin tredje oppdagelsesreise.
Discovery var romfergen som transporterte romteleskopet Hubble ut i bane rundt jorden.
                                                                      Hubble
                                                              Bilde er funnet her

Før Discovery skulle ut på sin siste tur i februar 2010 var det NASA sin elste romferge.
Den ble fløyet for første gang 30. august 1984.


Siste tur for romfergen Discovery
Den siste turen var 26. februar 2010. Turen tok 11 dagen, og de landet på rullebanen i Florida kort tid før klokken 12.
Innflygningen gikk helt etter planen, ifølge NASA.
Discovery sitt siste oppdrag besto i å levere utstyr til den internasjonale romstasjonen ISS.
Totalt har Discovery tilbrakt 365 dager i rommet og sirklet rundt jorden 5830. Til sammen har den kjørt 240 millioner kilometer.
Dette var den 39ende og siste turen for Discovery.
Discovery er nå blitt nedlakt 9. mars 2010.

                                                           Siste landing for Discovery.
                                                               Bilde er funnet her 

Discovery ble nedlakt fordi det kostet for mye med kostnadene, men de skal prøve og lage en romferge som er billigere å fly med.
Discovery ble den mest brukte romskipe.
Den har kjørt med en fart på 27.000 kilometer i timen over kloden.

                                                                  bilde er hentet her





Kilder:



Emma :)




tirsdag 5. april 2011

Solsystemet, sola.
Sola, sentrum for vårt solsystem, er 5 milliardar år gammal, kjempestor ball av brennene gass. Denne stjerna er veldig stor, så stor at den romme  1,3 millionar av vår egen planet, jorda, samstundes som at den er regna som en gjennomsnittstjerne. Den brennende overflaten sender lys å varme ut mot alle planetene i solsystemet, uten denne varmen ville temperaturen på jorda  være omkring – 270 grader celsius. Og samtidig har den så sterk tyngdekraft at den holder andre planetene i banene som de er nå, i sine faste baner.
Forhold på Sola.
Temperaturen på solen er omkring, 5500 grader celsius, medan temperaturen i kjernen er omtrent, 15 millionar grader. Trykket i kjernen er 250 milliardar ganger stor som trykket i jordatmosfæren. Solen består av, 92% hydrogen og nesten 8% helium.
Solformørking.
 Av og til kommer Månen i en posisjon, der han står mellom og sola slik at  den lager en skygge på jorda. For de som bor i dette område vil sola forsvinne i none minutter, de opplever en solformørkelse.
Anna.
Sola har sterke magnetfelt rundt seg, og endringer i disse felta skaper enorme eksplosjoner som kalles, flares. Det er ingen fare for at vi vil oppleve at sola slokner, trolig vil denn fortsette å sende sine enormer mengder med lys og varme mot oss i 5 milliarder år til.

Informasjon fant jeg på HER
Simen :  )

STJERNER

Stjerner.


Fødsel og Protostjerne.
Når en stjerne dannes er det ofte på grunn av en gravitasjonell ustabilitet i en molekyl sky , som ofte utløses av en sjokkbølge fra en supernova. En supernova er når en stjerne eksploderer.

Stjerner dannes i en molekylsky. Disse skyene er det hovedsakelige hydrogen men med 23-28% helium og en mindre del av tyngre grunnstoff.

Sort hull.

Sorte hull har en så stor konsentrasjon av masse at tyngdekraften til dette sorte hulle hindrer alt i å unnslippe.
Ett sort hull er ikke et hull som vi kaller det men er vel heller et område i verdensrommet som ingenting kan slippe ut fra.
Ett sort hull kan ha en hvilken som helst størrelse fra mikroskopisk sett til en størrelse til at hvor kan observere det.
Man kan ikke observere et  Sort hull fordi tyngdekraften ikke slipper noe lys ut.  Men man kan derimot observere røntgenstråler som stammer fra glødende gasser på vei inn i hullet.




bildet fant jeg HER



 hvitdverg.

Er en type kjempestjerner. De har en betydelig større radius og lysutstråling enn de stjernene i hovedserien. Typiske kjempestjerner har en radius mellom 10 og 100 ganger solradius.
De har også lysutståling på mellom 10 og 1000 ganger solas.
Hvis en stjerne er relativt liten, ca 0,25 av solas masse ville det ikke blitt en kjempe stjerne men en hvitdverg.
En stjerne med en masse på mer en 0,25 av solmassen vil bruke opp hydrogenet i kjerna og kjerna vil begynne å trekke seg sammen. Hydrogenet i lagene utenfor kjernen vil dermed brenne til helium, og stjerna vil utvide seg og bli kaldere.  I kjerna vil heliumet  bli ``drivstoff`` i en ny fusjonsprosess hvor helium går over til karbon og oksygengass. Kjerna vil utvide seg og vil få en rød kjerne  som til slutt ender opp som en hvit dverg. En hvitdverg er den siste fasen en stjerne er i, som SOLA.

Brune dverger.

Brune dverger er i utgangspunktet stjerner som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprossen i kjernen. En brun dverg kan også minne mye om en vanlig planet, men det er noen viktige forskjeller. Til tross for at fusjonsprossen aldri har blitt i gang, er overflatetemperaturen vesentlig høyere enn det vi finner på en vanlig planet.





Stjernebilde.

Et stjernebilde er en gruppe stjerner som er forbundet til hverandre i en spesiell samling. De fleste stjerner har liten sammenheng med hverandre, men kan godt for oss på jorden se ut til å være gruppert på nattehimmelen.
Vi mennesker er gode til å finne mønster og har gjennom tidene gruppert stjerner som ser ut til å være nære hverandre i stjernebilder. Karlsvognen er ett godt eksempel på et stjernebilde.




bildet fant jeg HER



Stjerner lever ikke evig.

Dersom en kjempe stjerne er mindre en 1,4 ganger massen til sola, vil kjempestjernen ende opp som en hvit dverg. Dette er en stjerne på størrelse på vår jord, men har en svært stor tetthet. Under prosessen fra en kjempestjerne til en hvit dverg har denne kjempe stjernen kvittet seg med noe av de ytre lagene. Etter noen milliarder år vil denne stjernen bli så avkjølt at den nesten ikke vil sende ut stråling.

Om massen til en kjempe stjerne er for stor til at den kan ende opp som en hvit dverg vil den dø som en supernova.  Altså en stjerne som eksploderer.


Informasjonen har jeg funnet i : Eureka 8

Kristian : )

fredag 1. april 2011

Årsaker til årstider
Årsaken til at vi får årstider, er at jorden snurrer rundt solen. Når Norge får sommer, så er det fordi vi står i en retning mot solen, å det blir varmere en vinteren. Når det er vinter, så betyr det at vi er omvent enn det solen er, vi står bak solen på en måte. Om høsten så er vi halvveis fra og mot solen, da nærmer vi oss, vinteren. Våren er nesten den samme som høst, bare at da nærmer vi oss sommer, og det blir varmere. Som sakt blir det kaldere og varmer jo lenger vi snurrer rundt solen. Vi tar sånn cirka, 365,25 døgn, rundt solen. Når det er vinter er det sommer som er på jordens halvkule, når det er sommer, er det vinteren som er på jordens halvkule. Et årstid er delt i en av de fire årstider. Når solen står høyere på himmelen, vil atmosfæren vår bli oppvarmet høyere i andre områder, en andre, som sommeren og vinter, veldig forskjellige. Når det er vinter, så betyr det at halvkulen vår er mot nord, å sommeren sørlige halvkule. Jorden er nærmere solen i desember enn juni.  

Jeg leste om dette på: http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rstid



.


Simen : )

torsdag 31. mars 2011

Galakser



         Galakser

En galakse er et system av stjerner som er bundet til hverandre av gravitasjonskrefter.
En galakse kan inneholde over mange hundre millioner stjerner.
Alle galakser har forskjellige former. De er delt inn i fire typer:
                                                  Spiralgalakser
                                        Bildet er funnet her 

        
                                          Formede galakser
                              Bilde er funnet her


                                     Stangspiraler
                                       Bilde er funnet her



                                       irregulære galakser
                                        Bilde er funnet her 



Det er flere milliarder galakser i universet.
Galakser har forskjellige størrelser. De minste kan inneholde noen få millioner stjerner, mens de største kan inneholde mer enn 1000 milliarder stjerner.

Melkeveien:
Den galaksen vi er med i heter Melkeveien. Melkeveien inneholder omtrent 200 milliarder stjerner
Ingen vet helt når Melkeveien begynte og dannes og hvordan det skjedde.
For ikke så lenge siden trodde forskerne at Melkeveien dekket hele universet, for den inneholder ufattelig mange stjerner og den er veldig stor.
Nye og kraftige teleskop har vist at Melkeveien bare er et av universets utallige galakser.  
I sentrum av Melkeveien og andre galakser er det et gigantisk sort hull.
                                                 Melkeveien
                                                      Bilde er funnet her

I midten av galaksen er det en kjerne som lyser intenst.
Ut fra denne kjernen er det "armer" som gir galasen spiralform når vi ser den ovenifra.
                                                            Melkeveien
                                                             Bilde er funner her

Solen, og alle planetene rundt beveger seg med en fart på 200 km per sekund.



kilde : eureka 8




Emma :)

tirsdag 29. mars 2011

Mars

                                                                          Mars
Mars er den fjerde planeten fra solen. Den har en diameter på 6778 kilometer.
Mars er mindre enn halvparten så stor som jorda.
Mars er den planeten som ligner mest på jorden. Det er vår naboplaneten Mars er laget av stein og metall, og på planeten finnes det fjell og daler som er mye større enn det vi har på Jorda.
Det høyeste fjellet som vi vet om, er på Mars. Det er tre ganger større enn et største fjellet vi har på jorden. Mars har den lengste og dypeste dalen i Solsystemet.
For milliarder av år siden var det nesten like varmt på Mars som på Jorden.
På den tiden var det hav der, havet dekket halve planeten.
Så lenge det har vært vann på planeten kan det også ha vært liv der, mener forskere.
I dag går tre romsonder, Mars Express, Mars Odyssey og Mars Reconnaisance Orbiter, i bane rundt Mars.

                                                                     Mars
                                                          Bilde er funner her



Her er kildene hvor jeg fant fakta:
Trykk her for og se den første kilden
Trykk her for jeg se den andre kilden
Trykk her for og se den tredje kilden

Emma :)

Lys og regnbuen!

Lys:
Synlige lys er bølger. Det var lenge uklart hva lys var. Nå et vi at noen ganger kan vi oppfatte et lys som en bølge. Et lys har elektriske og magnetiske egenskaper. Derfor kaller vi et lys elektromagnetiske bølger.

                                                                 bilde er funnet her

Bølgelengde, bølgefart og frekvens:
Når vi forteller hvor fort en bølgetopp flytter seg, bruker vi bølgefart. Avstanden mellom to bølgetopper heter bølgelengde. Når vi skal måle frekvens måler vi hvor mange bølgetopper som passerer et bestemt punkt hvert sekund.


Lyset beveger seg fortere enn lyden. Det kan vi se når det tordner og lyner. Da kommer lyset først, etter en liten stund kommer lyden. Lyset beveger seg omtrent 300 000km/s. Alle typene elektromagnetiske bølger har denne farten i lufttomt rom.
Det elektromagnetiske spekteret:


Regnbuen:
Hvis det regner, og sola skinner, kan vi se regnbuen. Vi ser regnbuen hvis sola skinner på vanndråper i lufta. Når vi sender lys gjennom et glassprisme, vil lyset bli spaltet opp i alle de forskjellige fargene det er satt sammen av. Dette kaller vi et spekter. Hver farge har en bestemt bølgelengde.

kilder:
Eureka 8
google.no/ daria.no



 Emma :)

fredag 25. mars 2011

Jupiter

Denn femte planeten fra solen, og den største planeten i vårt solsystem. Jupiter er 318 ganger større en jorden. Er 2,5 større en alle de andre planetene i solsystemet. Jupiter ble oppkalt etter den romerske guden, Jupiter.


Bilde er funnet HER


Atmosfæren

Denn atmosfæren til jupiter består av 86% hydrogen, og består av 14% helium. Denne atmosfæren ser veldig lik ut som støv og sand og inneholder metan, vanndamp, ammoniak og stein. Denn store røde flekken på Jupiter. Det har vært en storm på omtrent tre ganger diameteren. Men du kan bare se at det er rødt.

Ringene

Jupiter’s ringer består av røyklinger støvpartikler, det er fra et meteor angrep på jupiter, eller nedslag. Det finnes å en ring utenfor de andre ringene, og denn er svakere en de andre, du kan se denn så vidt , du kan bare se støv og steiner, litt uti rommet.





Bilde er funnet her : HER


Måner

Jupiter har 63 måner, som er kjente. Hver fjerde måne har ikke navn, vi vet ikke hvorfor. De fire største månene, er lett synlige, og hvist du ser i en kikkert et sted så kan du se dem. De månene ble oppdaget i 1610 av en som heter Gailileo Galilei. De månene var de første måner som ikke gikk i bane rundt jorda.


Simen.

Saturn

Saturn.

Oversikt.

Planeten Saturn er den sjette planeten fra sola og er den nest største.
Saturn er nøyaktig 1429400000km fra solen.
Saturn er nesten 10 ganger lengre ute fra solen enn jorden, og derfor bare mottar svakt sollys og er veldig kaldt. Saturn rommer 800 jordkloder!


Saturns måner.

Saturn har 30 navngitte måner. De tre største månene til Saturn er:

1 – Titan som har en diameter på 5150 km.
2- Rhea som har en diameter på 1530 km.
3- Iapetus som har en diameter på.


bildet ble funnet HER





Landskap.

På Saturn er det vindstøt som er 10 ganger kraftigere enn en jordisk orkan.
Planeten er heller ikke fast men er nesten bare dannet av gasser. For det meste hydrogen og helium. Bare innest i kjernen kan du finne litt stein.
Saturn har ett veldig flekkete og bulkete landskap som du kan se her:


Bilde ble funnet : HER



Informasjon fant jeg i en gammel skoleoppgave fra barneskolen.

Kristian

torsdag 24. mars 2011

Universets Utvikling.

THE BIG BANG – universets utvikling


The Big Bang, som også er kalt for Det Store Smellet.

Galaksene går fra hverandre

I 1920 fant den amerikanske forskreren Edwin Hubble ut at galaksene i verdensrommet beveger seg vekk fra hverandre, og dermed at universet utvider seg. Alt dette har betydd at det som finnes i verdensrommet har vært nærmere hverandre, og en på en tid vært ett punkt.


Universet ble skapt i `` Big Bang``

The Big Bang skal i følge forskere være en voldsom eksplosjon.
I denne ekplosjonen skal alle stoffer, all stråling, tid og rom ha blitt til. Alt dette har en gang vært samlet i ett lite område med en enorm temperatur før det begynte å spre seg.
Etter hvert som uiniverset har utvidet seg, har temperaturen sunket, og det har blitt dannet: atomer, molekyler, stjerner og galakser. Denne prosessen, fra starten i Big Bang helt fram til i dag har det gått ca 13,7 milliarder år!


Dette bildet har jeg funnet fra HER

Temperaturen i Universet synker!

Alle ting har varmestråling. Dersom vi skal lete etter et meneske i mørket kan vi ha briller som omdanner varmestråling til vanlig lys. Når vi studerer varmestålingen fra himmellegemet kan vi finne ut hvilken temperatur himmellegemet har.
The big bang teorien forteller oss at store mengder med energi har vært samlet på ett sted, og da blir det varmt. Faktisk mange milliarder grader!


I dag leter vi etter liv i universet.

Liv i universet må finnes på planeter. Dette er også en av grunnene til at forskere leter etter andre planeter. I juni 2005 oppdaget man at det som kan være den første jord- lignende planeten.
Denne planeten går i bane rundt stjernen Gliese 876 som er 15 lysår unna jorda. Alså at lyset må gå i 15 år!
Denne planeten er 7-8 ganger så tung som jorda og har omtrent dobbelt så stor radius.

Fakta har jeg funnet fra Eureka 8.

Kristian.